top of page
Search

Hvem fotograferer med film? – Norden (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige)


Undersøkelsens første del forsøker å tegne et bilde av hvem den nordiske analogfotografen er. I denne artikkelen vil jeg for det meste omtale de nordiske resultatene som en helhet. Selv om antall svar fra de forskjellige landene varierte kraftig, viser svarene generelt sett de samme mønstrene. Og jeg tror at det varierende antallet svar fra forskjellige land har mer å gjøre med distribusjonen av undersøkelsen enn hvor mange analoge fotografer som finnes.

Så hvem er de nordiske analogfotografene? Ser man på tallene blir det raskt klart at du trengte ikke vokse opp med analog fotografering for å bruke det i dag, om lag halvparten av deltagerne er 34 år eller yngre. Om lag 10% var ikke engang født da digitale kameraer kom inn på markedet for alvor tidlig på 2000-tallet. Selv om vi kan være gode fotografer fra en tidlig alder, tror jeg at kunnskapen og tålmodigheten som kreves for å lære å bruke analoge kameraer, utelukker mange barn og unge.

Det kan være overraskende for noen at de aller fleste analoge fotografer ikke er pensjonister eller fortsatt på skolen, de er sannsynligvis studenter eller i arbeid (21-65 år). Kanskje dette er et resultat av mennesker med travle liv som ønsker en rolig, kreativ hobby som de kan bruke så mye tid på som de ønsker. Flere ganger har jeg latt filmkameraene mine støve ned i flere måneder, for så å ta dem frem når jeg har fått mer tid. Det er ingen utløpsdato på utstyret og filmen kan fryses, eller så bare kjøper en når det trengs. En flott hobby for travle mennesker.

Vi ba folk om å rangere på en skala fra 1 til 5 hvor mye de identifiserte seg med 4 forskjellige typer analogfotografer; samleren, utstyrsfriken, kunstneren og nykommeren. Vist i kakediagrammet er andelen personer som identifiserer mye (4/5) eller helt (5/5) med de ulike gruppene.

Selv om samlerne er litt eldre og kunstnere og nykommere (naturligvis) er litt yngre, er det liten forskjell i gjennomsnittsalderen over de forskjellige typene analogfotografer der ute.

Nesten halvparten av alle deltakerne anser seg selv som kunstnere, den aller største gruppen. Det kan være at de er praktiserende kunstnere eller at de har interesse for analog fotografering for det visuelt organiske og noen ganger uforutsigbare uttrykket det gir dem. Selv om jeg ble overrasket over den store andelen kunstnere, passer denne fordelingen av aspekter som tiltrekker oss ved analog fotografering ganske bra med meg selv. Kanskje er det kombinasjonen av nostalgi, meditative ritualer og det organiske visuelle som alltid vil skille analog fotografering fra digital, og sikre dens fremtid. Mer om dette i min artikkel om fremtiden til analog fotografering.

For mange unge som kjøper eller arver analoge kameraer, er det viktig å finne og utvikle et nettverk av mennesker å lære av, dele erfaringer med og å drive hverandre fremover. Vi spurte hvor mange folk du kjenner i det virkelige liv med en ny interesse for analog fotografering. Fra resultatene ser vi at de fleste kjenner 5 eller færre, omtrent halvparten kjenner 3 eller færre. Dette kaster et lys på paradokset ved populæriteten av analog fotografering i en digital tidsalder. Med en nisjeinteresse som dette er vi i mange tilfeller helt avhengige av internett for kunnskap. Spesielt i de nordiske landene hvor befolkningen ikke er så stor og mer spredt, må vi henvende oss til teknologi for å lære å lade film, kompensere for belgutdrag, sette objektiv på opptrukket Hasselblad og så videre.

Når spurt om hvor mange analoge kameraer de eier svarer de fleste 5 eller mindre. Det kan høres mye ut, men tenk hvor mange kameraer som arves fra eldre slektninger og hvor billige mange gamle kameraer har blitt. Jeg vil også påstå at analoge kameraer har større individuell karakter og begrensninger enn digitale kameraer, slik at du trenger flere av dem. Jeg har utallige kameraer som jeg har fått eller kjøpt for nesten ingenting rundt om i Europa, men jeg har 3 som jeg virkelig bruker, alle med sine forskjellige styrker og svakheter. Jeg drasser ikke 10 kilo Sinar P rundt for å ta noen raske portretter, men for stilleben er det ingenting som slår det.

Det ville være interessant på et senere tidspunkt å undersøke hvor mange fotografer som faktisk bruker analog fotografering profesjonelt. Dette vil også påvirke fremtidens popularitet for analog. Basert på resultater fra undersøkelsen, og på min personlige erfaring og nettverk, vil jeg si svært få. Av alle fotografer og kunstnere jeg kjenner og vet om, er det bare en håndfull som bruker film når de jobber. De er svært gode på håndverket, og analog fotografering er en stor del av deres visuelle identitet.

By: Johan B. Skre

bottom of page